Farlig støv på byggeplasser – et felles ansvar
Farlig støv er kommet i fokus på byggeplasser i løpet av de siste årene, men det krever fortsatt en stor felles innsats, hvis vi skal få helt styr på støvet og unngå de helsemessige konsekvensene av det. Her er det viktig å belyse helserisikoen ved farlig støv.
Som håndverker finnes det en rekke arbeidsmiljø-risikoer i hverdagen. Og når det kommer til bygg og anlegg strekker sikkerhetshensynene seg lengre enn til kun hjelmer og vernesko. Et av de mest sårbare områdene, som historisk sett ikke har vært høyeste prioritet, er lungene. Forskningen har imidlertid vist at støv kan være farlig for mennesker som arbeider i omgivelser hvor de er utsatt for støv daglig.
Det er ekstra viktig at det på arbeidsplasser blir snakket om de helsemessige aspektene som er forbundet med å jobbe i støvfylte miljøer, sier Flemming Brandt, produktansvarlig hos Nilfisk.
Støv er ikke bare støv
Selv de minste støvpartikler kan utgjøre en helserisiko hvis de ikke håndteres korrekt. Dette gjelder både støv fra murverk, betong, sement, mørtel og tre – materialer som er en naturlig del av enhver byggeplass. Denne risikoen økes ytterligere når materialene bearbeides og det for eksempel slipes eller skjæres i betong, fliser, murstein, tre og puss. Her dannes det mikroskopiske partikler – altså farlig støv – som kan ha konsekvenser både på kort og lang sikt. Støv kan medføre øyeblikkelig ubehag, hoste og tretthet, men eksempelvis nedsatt lungekapasitet og andre alvorlige følgesykdommer som kols, lungefibrose og kreft får som oftest ikke utslag før langt senere.
Det er ekstra viktig at det på arbeidsplasser blir snakket om de helsemessige aspektene som er forbundet med å jobbe i støvfylte miljøer, sier Flemming Brandt, produktansvarlig hos Nilfisk.
3 ting du bør vite om farlig støv
1. Ifølge Europakommisjonen har ordet støv ikke noen presis vitenskapelig betydning, men defineres normalt som et fast stoff, som har blitt brutt ned til pulver eller fine partikler. Størrelsen på partiklene er like viktig som støvets type, når det skal fastslås om det er farlig. Generelt er de farligste støvtypene dem med meget små partikler, som er usynlige for det menneskelige øye, noe som er tilfellet med fint pulver.
2. Støv deles inn i 3 støvklasser alt etter hvor helsefarlig det er: L (lav risiko), M (middels risiko) og H (høy risiko)
Støvklasse L
Dekker over alminnelig støv som for eksempel jord og hus støv, som er ufarlig i mindre mengder.
Støvklasse M
Er helsefarlige, men ikke kreftfremkallende partikler, som visse typer tre støv og støv fra sement, betong, gips, sparkel-/fyllmasse, maling, lakk og kvartsholdig materiale som f.eks. sand og grus.
Støvklasse H
Kan være kreftfremkallende. Her finner man respirabelt kvartsstøv, trestøv fra løvtrær, soppsporer, asbest, blyholdig støv, mineralske fibre, bitumen, syntetiske mineralske fibre (f.eks glassull og glassfiber).
3. Støv kan endre karakter når det blir bearbeidet
Beveger man seg på bygg- og anleggsplasser skal man være oppmerksom på at en stor del av støvtypene, som er listet under M-klassen, blir omdannet til kreftfremkallende respirabelt kvartsstøv, når det blir bearbeidet. Kvartsstøv blir dannet når man f.eks bearbeider flint, sandsten, granitt og betong ved å slipe, sage, skjære, hugge, frese eller borre i materialene eller jobber med sandblåsing. Det stiller krav til sikkerhetstiltakene og til å bruke en godkjent H-klassifisert støvsuger.
Hva kan du gjøre for å begrense risikoen for farlig støv?
- Bruke åndedrettsvern eller ansiktsmaske
- Bruke en industristøvsuger som er sertifisert til H-klasse støv
- Bruke verktøy som er koblet til en støvsuger eller et sentralt støvsugeranlegg
- Sette av tid til jevnlig rengjøring
- Begrense eksponering for støv med praktiske tiltak